Bo̱r-u̱s jero̱
Ye̱so taaste̱ go̱m-o̱ ko-ryam
(Mark 2:1-12; Ruka 5:17-26)
Ye̱so co̱wu̱ru̱ hat-o̱ m-ho̱, u̱n yan-neke̱-mo̱ u̱n wu̱ ne̱. Ye̱ pasu̱ru̱ Mar-o̱ o-Gariri, ye̱ co̱wu̱ru̱ o-Kapanahum bo̱-o̱ u̱n wu̱. Ye̱ ken hun-ne̱ ye̱ hantu̱ru̱ Ye̱so ko-ryam. Wu̱ ro do̱mb o-karanga, wu̱ ro m-hoks u̱n nukt u̱n wu̱r-o̱ u̱n wu̱ á. Ye̱so napu̱ru̱ ká hun-ne̱ ye̱ she̱re̱ste̱ u̱nze Ye̱so a hoks taase u̱n wu̱ ká go̱m-o̱. Ye̱so ze̱e̱ru̱ ká ko-ryam-wu̱, “Wan-yen de, wo̱ jar o-regen á, a sokste̱ ba'as-u̱t ru!”
Bo̱ ye̱ ken yan-Yoos-de o-karamsa ye̱ ho̱ge̱ káane̱ à, ye̱ ze̱e̱ru̱ o̱r u̱n ye̱ ne̱, “Ka ne̱t-wu̱ ro̱ u̱t-ma sa o zee wu̱ ro̱ Shir.”
Amba Ye̱so nepste̱ barag-se ro̱ u̱n hur-de u̱n ye̱ à. Wu̱ ze̱e̱ru̱ ye̱, “¿Remen yan o̱ no̱tte̱ u̱n barag-u̱s yo̱-se u̱n hur-u̱t no̱ káane̱? ¿Ya jiishe̱ kupse̱, u̱m zee, ‘U̱m sokste̱ ba'as-u̱t ru,’ ko̱ a zee, ‘Ine̱ o hewwe̱ u̱r-hew?’ Man kutu no̱ u̱nze, me̱ Wà-wu̱ u̱n ne̱t ro̱ u̱t-gwo̱mo ne̱ to̱ u̱n soks u̱t-ba'as u̱n ho̱no o-dak.” Ka da-de, Ye̱so ze̱e̱ru̱ ko-ryam, “Ine̱ eso, o mos karanga-o ru, o ji o-hur.” Ká ne̱t-wu̱ inu̱ru̱ pee, komo wu̱ ji'u̱ru̱ u̱n hur-o̱ u̱n wu̱. Bo̱ mo̱ro̱g-de u̱n hun-ne̱ hyente̱ kaane̱ à, ye̱ ho̱gu̱ru̱ o-gye̱r. Ye̱ bo̱mu̱ru̱ Shir, wu̱ ya'e̱ ne̱t go̱n ka gwo̱mo-to̱ à.
Ye̱so ak Matiyos
(Mark 2:13-17; Ruka 5:27-32)
Bo̱ Ye̱so reete̱ co u̱r-hew à, wu̱ hyanu̱ wu̱ ken ko-yan-go̱ks u̱n tar wu̱. Jin-de u̱n wu̱ Matiyos. Wu̱ ro tara be-de u̱n go̱ks u̱n tar. Ye̱so ze̱e̱ru̱ wu̱, “Do̱nd me̱, o warag wan-neke̱-m re.” Matiyos inu̱ru̱, wu̱ do̱ru̱ru̱ Ye̱so.
10 Bo̱ ho̱-u̱r warge̱ so m-rim à, Ye̱so re̱e̱ru̱ rii-yo m-re̱ u̱n hur-o Matiyos. Yan-go̱ks u̱n tar u̱n ya-u̱r-ba'as ne̱ de̱e̱n, ye̱ she'etu̱ru̱ be-u̱r gaan u̱n Ye̱so ne̱ u̱n yan-neke̱-mo̱ u̱n wu̱ ne̱. Ye̱ re̱e̱ru̱ be-u̱r gaan u̱n Ye̱so ne̱. 11 Bo̱ Parisa-ne̱ hyente̱ káane̱ à, ye̱ ze̱e̱ru̱ yan-neke̱-m Ye̱so. “U̱depe̱ ko-yan-yoos-u̱r no̱ re rii-yo m-re̱ u̱n yan-go̱ks u̱n tar ne̱, u̱n ya-u̱r-ba'as ne̱ á.”*
12 Bo̱ Ye̱so ho̱gu̱te̱ to̱ ka à, wu̱ ze̱e̱ru̱, “Yan-ba-u̱s-go̱m ro̱ u̱n hoob-o̱ ko-ya-u̱s-baat á, se̱ de̱ ya-u̱s-go̱m ye̱ ro̱ m-hoob u̱n ko-ya-u̱s-baat. 13 Neke̱ no̱ ceker rii-yo Shir co̱ne̱ à, da-o̱ wu̱ zee, ‘U̱m co̱no̱g hun-ne̱ ho̱ge̱ 'wo̱n-u̱r o̱r re u̱n ye̱ ne̱, ba ye̱ seke̱ me̱ u̱t-gu̱t á.’ ” Ye̱so ze̱e̱ru̱, “Me̱ u̱n haan remen kashi u̱n hun-ne̱ á, amba remen ya-u̱t-ba'as o̱ u̱m haante̱.”
O-cot be-de u̱n no̱m o-swo̱o̱t
(Mark 2:18-22; Ruka 5:33-39)
14 A káne̱ yan-neke̱-m Yohana Wa-m-Yo'os u̱n hun-ne̱ m-ho̱ haanu̱ru̱ be-u̱r Ye̱so. Ye̱ ze̱e̱ru̱ wu̱ “Te̱ u̱n Parisa-ne̱ ne̱ ro̱ u̱n no̱m o-swo̱o̱t, ¿ya rwo̱'e̱ yan-neke̱-m ru ro̱tte̱ m-no̱m o-swo̱o̱t á?”
15 Ye̱so shasu̱ru̱ ye̱, “Nay-ne̱ ye̱ u̱n ko-ya-u̱t-ge ro̱ o-zak ne̱ da-o̱ ko-ya-u̱t-ge ro̱ be-u̱r gaan u̱n ye̱ ne̱ à. Amba u̱jime̱ hun-ne̱ a dek ko-ya-u̱t-ge a yagu̱ ye̱ m-zar. U̱ kore̱ kaane̱ ká da-o̱ ye̱ he tu̱k-mo̱ u̱t-me̱n ye̱ nom o-swo̱o̱t.”
16 Komo Ye̱so ze̱e̱ru̱, “Hun-ne̱ ro̱ m-no̱m u̱n dap-de u̱n u̱r-matuku u̱r-ut u̱n gund-u̱r pu̱-de á. U̱rege̱ ye̱ no̱mo̱g, gund-u̱r pu̱-de a swu̱tme̱ de yiish u̱r-ut arge̱-mo̱ n-ga.
17 “Komo, yatt ne̱t-wu̱ ro̱ m-duus ke̱-m pu̱-mo̱ n-me̱ u̱n tur-o̱ o-ka o-ut á. Remen ka tur-o o-ka o-ut o̱a bu̱u̱ge̱ remen 'wo̱ns-mo̱ u̱n ka ke̱-mo̱, ká ke̱-mo̱ mo̱a ukse̱ komo tur-o o-ka bu̱u̱gse̱. Ke̱-m pu̱-mo̱, hun-ne̱ ro̱ mo̱ duus n-me̱ u̱n tur-o o-ka o-pu̱ o̱ u̱n kaane̱, hun-ne̱ ye̱a taage̱ ko̱ gaan n-me̱ o-tur o-ka ko̱ m-ke̱ á.”
Wà Jaros u̱n
ne'a-wu̱ hyó-m mo̱ m-du ne̱ à
(Mark 5:21-43; Ruka 8:40-56)
18 Ye̱so ro̱ ye̱ m-ru̱re̱ u̱t-ma kane̱, se̱ wu̱ ken u̱n kuke̱-o̱ u̱n yoos u̱n Ma-to̱ Shir haaru̱ be-u̱r Ye̱so wu̱ kwu̱ktu̱ru̱ u̱n co-o̱ u̱n wu̱. Wu̱ ze̱e̱ru̱, “Wà re wan-ne'a marag m-mo̱ka m-mo̱ka, amba wo̱ haabe̱ hur-o re, wo̱ ci wu̱ u̱n kom-u̱t ru, wo̱a hoks wu̱ m-'yons, wu̱a ine̱ ba u̱n go̱m.”
19 Ye̱so inu̱ru̱ u̱n yan-neke̱-mo̱ u̱n wu̱ ne̱, ye̱ do̱ru̱ru̱ tato-o̱ u̱n ka wà-wu̱. 20 Ye̱ ro̱ m-neke̱ wu̱ ken ne'a wu̱, ko-yan-go̱m do̱ndu̱ru̱ Ye̱so n-jim. Wu̱ no̱mo̱g hak-u̱s o̱p u̱s-yoor hyó-m ro̱ m-du. Wu̱ wo̱o̱nu̱ru̱ u̱n jim-de u̱n wu̱, wu̱ ci'u̱ru̱ riib-yo u̱n matuku-u̱r Ye̱so. 21 Wu̱ u̱n nom kaane̱ remen wu̱ ze̱e̱g n-me̱ u̱n hur-de u̱n wu̱, “U̱rege̱ u̱m ci'ig matuku-de u̱n wu̱ cot go̱m re a te.”
22 Bo̱ Ye̱so byandu̱te̱ à, wu̱ hyanu̱ ká ne̱t-wu̱. Wu̱ ze̱e̱ru̱, “Wo̱ ryegen á wà re o̱, Shir taaste̱ go̱m ru remen o she̱re̱g wu̱a taas o̱.” Go̱m-o̱ u̱n wu̱ taaru̱ kane̱.
23 Bo̱ Ye̱so tu̱wte̱ hur-o̱ u̱n ka wan-co-wu̱ u̱n Yahuda-ne̱ wu̱ à, wu̱ hyanu̱ru̱ ya-m-huru u̱r-ku u̱n mo̱ro̱g-de u̱n hun-ne̱ ne̱ ye̱ ro̱ u̱n dum-to̱ m-mar. Bu̱u̱g-de hun-ne̱ ro̱ o-zaaz. 24 Ka da-de wu̱ ze̱e̱ru̱ ye̱, “Ine̱ no̱ kane̱! Ka wan-ne'a-wu̱, wu̱ mar á, rew-mo̱ wu̱ ro̱tte̱.” Amba ka hun-ne̱ ye̱ nemsu̱ru̱ wu̱ nemes-to̱ o-yo'og. Ye̱ she̱r be-de u̱n wu̱ á, remen ye̱ nepse̱ ka wà-wu̱ mereste̱. 25 Yan-den-o̱ u̱n ka wà-wu̱ ruutu̱ru̱ ye̱ n-do̱. Ye̱so co̱wu̱ru̱ u̱n kuke̱-o̱ u̱n ka wà-wu̱. Ye̱so shipu̱ru̱ kom-o̱ u̱n ka wan-ne'a-wu̱, wan-ne'a inu̱ru̱! 26 Ka hun-ne̱ ye̱ taknu̱ru̱ rwo̱r u̱n ma-to̱ ka wan-ne'a-wu̱, wu̱ Ye̱so 'yonse̱ m-mar à, har ka ma-to̱ semu̱ru̱ kap n-me̱ u̱n ka dak-o̱.
Po̱-ne̱ yoor kumug o-hyan
27 Bo̱ Ye̱so peste̱ u̱n co hiin à, po̱-ne̱ yoor do̱ru̱ru̱ wu̱ u̱s-eeg, “Wà ko-Gwo̱mo Dawuda ho̱ge̱ 'wo̱n-u̱r te̱!”
28 Bo̱ Ye̱so cu̱wte̱ u̱n o̱ ken hur-o̱ à ka po̱-ne̱ ye̱ yoor haaru̱ be-de u̱n wu̱. Wu̱ ze̱e̱ru̱ ye̱, “¿No̱ she̱re̱g m-'wo̱ns ne̱ man hoks taas u̱n go̱m no̱?”
Ye̱ ze̱e̱ru̱ wu̱, “Eba, Go̱s-wu̱ o̱.”
29 Ka da-o̱, Ye̱so ci'u̱ru̱ yish-ye̱ u̱n ye̱. Wu̱ zee, “Remen she̱r-m no̱, man taas go̱m no̱.” 30 Yish-ye̱ u̱n ye̱ upsu̱ru̱. Ka da-o̱ Ye̱so ka'agu̱ ye̱ m-so̱k ne̱ wu̱ zee, “No̱ ru̱re̱ ne̱t yo no̱me̱ á.” 31 Amba ye̱ ruuru̱, ye̱ ze̱e̱ru̱ m-rwo̱r u̱n ma-to̱ u̱n wu̱ ko̱ kene̱ u̱n ká dak-o̱.
Ye̱so taaste̱ go̱m-o̱ u̱t-'kato̱
32 Bo̱ ye̱ zette̱ ru-mo̱ ka à, hun-ne̱ hantu̱ru̱ Ye̱so wu̱ ken campo̱-wu̱. Ko-ya-u̱t-ko̱t we̱ne̱g wu̱ te̱p. 33 Ye̱so ruutu̱ru̱ ko-ya-u̱t-ko̱t, ka wu̱ ro u̱n hoks m-te̱pe̱r á, ka da-o̱ wu̱ ciru̱ru̱ te̱p. Mo̱ro̱g-de u̱n hun-ne̱ bo̱pu̱ru̱ nu-se u̱n ye̱. Ye̱ ze̱e̱ru̱, “Te̱ we̱t m-hyan u̱n yo ken rii-yo u̱ntu̱n kaane̱ n-me̱ u̱n dak-o̱ Isra-ne̱ á.”
34 Amba Parisa-ne̱ ze̱e̱ru̱, “U̱n be̱e̱b-de u̱n ko-Gwo̱mo-wu̱ u̱n ya-u̱t-ko̱t wu̱ ro̱ m-ruute̱ u̱n hun-ne̱ ya-u̱t-ko̱t.”
Ye̱so ho̱gu̱te̱ 'wo̱n-de u̱n hun-ne̱
35 Bo̱n kane̱, Ye̱so do̱ru̱ru̱ myet o̱ u̱t-bo̱ u̱n ye̱ ro n-me̱ o-ko̱t ne̱ à. Wu̱ ro u̱r-yoos u̱n kuke̱-to̱ u̱n yoos u̱n Ma-to̱ Shir. Wu̱ ro u̱n ko̱'o̱te̱ u̱n hun-ne̱ Ma-to̱ m-Re̱re̱m to̱ u̱n gwo̱mo-to̱ Shir. Wu̱ ro̱ komo m-taase̱ u̱n hun-ne̱ u̱s-go̱m u̱n ko̱ o̱ ke go̱n go̱m-o̱ u̱n ko̱o̱b-de u̱n gu̱gaaz-mo̱ o-wu̱r mo̱ ne̱.§ 36 Bo̱ wu̱ hyente̱ hun-ne̱ mo̱ro̱gsu̱te̱ de̱e̱n à, wu̱ ho̱gu̱ru̱ 'wo̱n-de u̱n ye̱, remen ye̱ u̱n swo̱ u̱r-ko̱o̱b. Komo wan-gwu̱ ro̱ ko̱n á, u̱ntu̱n ye̱ge̱-ca ye̱ ro̱ ba u̱n ko-ya-u̱r-gu̱t à.* 37 Ka da-de Ye̱so ze̱e̱ru̱ yan-neke̱-mo̱ u̱n wu̱, “Hun-ne̱ de̱e̱n co̱no̱g ye̱ haan be u̱n de, amba ya-u̱r-ben ro̱ ko̱n de̱e̱n á. Ya ye̱ ro̱ u̱ntu̱n kat-o caari-o̱ wo̱o̱se̱ m-ce à, amba ya-m-ce ro̱ ko̱n de̱e̱n á. Ye̱ he m-ce ye̱ jonte̱ o-hur á. 38 Remen kaane̱, ko̱n no̱ ko-ya-o-kat-wu̱ to̱mo̱n ya-m-ce ye̱ ceete̱ wu̱ m-ce.”
* Bo̱r-u̱s jero̱:11 9:10-11 Hyen komo: Ruka 15:1-2. Bo̱r-u̱s jero̱:13 9:13 Hyen komo: Mati 12:7; Hose̱ 6:6. Bo̱r-u̱s jero̱:34 9:34 Hyen komo: Mati 10:25; 12:24; Mark 3:22; Ruka 11:15. § Bo̱r-u̱s jero̱:35 9:35 Hyen komo: Mati 4:23; Mark 1:39; Ruka 4:44. * Bo̱r-u̱s jero̱:36 9:36 Hyen komo: O̱o̱g 27:17; 1Gwm 22:17; 2Nom 18:16; Izik 34:5; Mark 6:34. Bo̱r-u̱s jero̱:38 9:38 Hyen komo: Ruka 10:2.