13
Bildet om bonden som sådde korn i åkeren
1 Samme dagen gikk Jesus hjemmefra og satte seg nede ved sjøen for å undervise.
2-3 Snart hadde det samlet seg så mye folk omkring ham, at han var nødt til å stige om bord i en båt og sitte i den for å tale, mens folket sto på stranden. Han underviste dem ved å fortelle mange bilder, som for eksempel dette:
”En bonde gikk ut på åkeren sin for å så.
4 Mens han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren, og fuglene kom og plukket det i seg.
5 Noe korn falt der jorden var steinete og jordlaget tynt. Her vokste plantene raskt opp,
6 men i den hete solen visnet de og døde, etter som røttene satt så grunt i bakken.
7 Noe korn falt blant tistlene, og mens tistlene vokste opp, kvalte de kornplantene.
8 Mestedelen av kornet falt i fruktbar jord og ga 30, 60 og til og med 100 ganger så mye avling som bonden hadde sådd.
9 Lytt nøye og forsøk å forstå!”
Jesus forklarer bildet om såkornet
10 Disiplene kom seinere til Jesus og spurte: ”Hvorfor forteller du slike bilder som dette for folket?”
11 Da forklarte han og sa: ”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk, men andre har ikke fått den gaven.
12 De som forstår det jeg sier, skal med tiden forstå enda mer. Men de som ikke forstår noe særlig av det, de skal til slutt miste også den lille innsikten de hadde.
13 Det er derfor jeg forteller disse bildene,
slik at menneskene skal høre og se,
men likevel ikke forstå.
14 Gjennom dette blir det til virkelighet som Gud har forutsagt hos profeten Jesaja:
’Dere skal høre det jeg sier,
men likevel ikke forstå.
Dere skal se det jeg gjør,
men likevel ikke fatte!
15 Ja, dette folkets hjerter er så hardt og likegyldig at de ikke kan forstå.
Deres hørsel er sløvet, slik at de ikke kan høre,
og de har lukket øynene sine,
slik at de ikke kan se.
Derfor kan de ikke vende om til meg og bli helbredet!’
16 Men dere kan være lykkelige, for øynene deres kan se og ørene deres kan høre.
17 Jeg forsikrer dere at mange profeter, og andre som fulgte Guds vilje, har lengtet etter å få se og høre det som dere nå får være med om, men de fikk aldri muligheten til det.
18 Her er forklaringen om bonden som sådde såkornet i åkeren:
19 Den harde veien langs åkeren, der noe av såkornet falt, ligner hjertet til en person som hører budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre de til sitt eget folk, men ikke tar det på alvor. Straks er den onde på plass og plukker bort såkornet fra hjertet.
20 Det tynne jordlaget er likt hjertet til en person som hører budskapet og tar imot det med ekte glede,
21 men som ikke har dybde i seg, slik at røttene kan utvikle seg. Etter en tid kommer vanskeligheter eller forfølgelser på grunn av troen, da avtar entusiasmen og han forlater troen.
22 Jorden som var dekket med frø fra tistler, kan bli sammenlignet med en person som hører budskapet, men lar hverdagens bekymringer og begjæret etter å tjene mest mulig penger kvele det han fikk høre. Budskapet får ikke påvirke livet hans.
23 Den fruktbare jorden derimot, ligner hjertet til en person som hører til budskapet og forstår det og lar det påvirke hele livet sitt. Han gir en avling som er 30, 60 eller til og med 100 ganger så stor som den mengde såkorn som falt i hjertet hans.”
Bildet om ugresset og hveten
24 Dette er et annet bilde som Jesus fortalte:
”Der Gud bestemmer, blir det som når en bonde sådde rent såkorn i åkeren sin.
25 En natt da alle lå og sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten. Etterpå snek han usett bort.
26 Da såkornet begynte å spire og sette i aks, vokste også ugresset opp.
27 Tjenerne til bonden gikk til ham og sa: ’Herre, åkeren der du sådde det rene såkornet, er full av ugress! Hvor kommer det fra?’
28 ’Det må være en fiende som har vært der’, svarte herren deres.
Tjeneren spurte da: ’Skal vi rykke opp ugresset?’
29 ’Nei’, sa han, ’da kommer dere til å skade hveten samtidig.
30 La begge deler vokse sammen til det blir tid for å høste. Når tiden er inne, skal jeg si til høstfolkene: Skill bort ugresset og bunt det sammen, slik at det kan bli brent opp. Etterpå kan dere samle inn hveten i mitt forrådskammer.’ ”
Bildet om sennepsfrøet
31 Jesus fortalte også dette bildet for dem:
”Der Gud bestemmer, blir det som når en gartner sår et sennepsfrø i hagen. Det er det minste av alle frøene,
32 men når det har vokst opp, er det størst blant krydderplantene. Det blir til et tre der fuglene kan komme og bygge reir i grenene.”
Bildet om gjæren
33 Han fortalte også et annen bilde:
”Der Gud bestemmer, blir det som når en kvinne blander gjær i deigen mens hun baker. Hun tar bare en liten smule gjær og blander den inn i en stor mengde mel og elter alt sammen. Over tid virker gjæren i hele deigen.”
34 Alt dette fortalte Jesus til folket ved å bruke bilder. Ja, han talte bare til dem gjennom bilder.
35 Ved dette ble det virkelig som Gud hadde forutsagt ved sin profet:
”Jeg skal tale i bilder,
jeg skal fortelle hemmeligheter som er gjemt fra verdens skapelse av.”
Jesus forklarer bildet om ugresset og hveten
36 Litt etter dro Jesus fra folket og gikk til huset der han bodde. Der ba disiplene om at han måtte forklare bildet om ugresset og hveten for dem.
37 ”Det skal jeg gjøre”, sa han. ”Jeg, Menneskesønnen, er den som sår det rene såkornet.
38 Åkeren er verden, og såkornet representerer de menneskene som tilhører Gud og er hans eget folk. Ugresset er de som tilhører den onde.
39 Fienden, som sådde ugresset blant hveten, er djevelen. Høsttiden er verdens ende, og høstfolkene er englene.
40 Som når ugresset blir skilt fra hveten og brent opp, slik skal det være ved tidenes slutt.
41 Jeg, Menneskesønnen, skal sende ut englene mine, og de skal rense Guds verden. De skal ta bort alle dem som lokker menneskene til synd og gjør det som er ondt.
42 De onde skal bli kastet i den brennende ovnen. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.
43 De som følger Faderens vilje, skal lyse som solen i den nye verden der deres Far i himmelen regjerer. Lytt nøye og forsøk å forstå!”
Bildene om skatten i åkeren, den verdifulle perlen og fiskenoten
44 Jesus fortalte enda flere bilder. Han sa:
”Der Gud bestemmer, blir det som når en mann oppdager en skatt i en åker. I sin iver graver han ned skatten igjen og går og selger alt han eier for å kunne kjøpe åkeren, for at skatten kan bli hans.
45 Der Gud bestemmer, blir det også som når en kjøpmann er på jakt etter kostbare perler.
46 Når han oppdager en ekstra verdifull perle, går han av sted og selger alt han eier for å kunne kjøpe den.
47 Der Gud bestemmer, blir det også som når noen kaster not ut i sjøen for å fange fisk av forskjellige slag, både spiselige og uspiselige.
48 Når noten er full drar de den opp på stranden og setter seg ned og sorterer fisken. De spiselige fiskene samler de i en korg, men de andre kaster de fra seg.
49 Slik skal det bli ved tidenes slutt. Englene skal komme og skille de onde menneskene fra de som følger Guds vilje.
50 Etterpå blir de onde kastet i den brennende ovnen. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.
51 Har dere forstått alle disse bildene?”
”Ja”, sa de, ”det har vi.”
52 Da sa han: ”Det betyr at hver person som kjenner til Skriften, og nå hører til det folk som Gud regjerer over, i fortsettelsen kan fortelle om både den nye og den gamle måten å tjene Gud på.”
Innbyggerne i Nasaret nekter å tro
53 Da Jesus hadde fortalt alle disse bildene, dro fra han stedet.
54 Han kom litt etter til hjembyen sin Nasaret. Der underviste han i synagogen. Han overrasket alle med sin visdom og miraklene sine.
55 ”Hvordan er dette mulig?” undret folket. ”Dette er jo bare sønnen til snekkeren. Vi kjenner moren hans, Maria, og brødrene hans Jakob, Josef, Simon og Judas.
56 Alle søstrene hans bor jo her. Hvor har han fått alt dette fra?”
57 Og de irriterte seg over ham.
Da sa Jesus til dem: ”En profet som bringer Guds budskap, blir anerkjent over alt, bortsett fra i sin egen hjemby og i sin egen familie.”
58 Siden de ikke trodde på ham gjorde han bare noen få mirakler der.