19
Pilatus dømmer Jesus til døden
Da ga Pilatus befaling til at Jesus skulle bli pisket. Soldatene laget en krone av tornekratt og satte den på hodet hans og kledde på ham en høyrød* kappe. De gikk fram til ham og sa: ”Leve jødenes konge”, og så slo de ham i ansiktet.
Senere gikk Pilatus igjen ut og sa til folket: ”Nå sender jeg ham ut til dere, slik at dere skal forstå at jeg ikke finner ham skyldig i noe.” Da Jesus kom ut med tornekronen og den mørkerøde kappen på seg, sa Pilatus: ”Her er mannen!”
Da øversteprestene og tempelvaktene fikk se ha, begynte de å rope: ”La ham spikres fast på et kors, spikre ham fast på et kors!”
Pilatus sa: ”Dere får selv ta ham og spikre ham fast. Jeg finner han ikke skyldig i noe.” Men de religiøse lederne svarte: ”I følge vår lov skal han dø, for han har gitt seg ut for å være Guds sønn.”
Da Pilatus hørte dette, ble han virkelig redd. Han førte Jesus inn i huset på nytt og spurte ham: ”Hvor kommer du fra?” Men Jesus svarte ham ikke.
10 ”Vil du ikke svare meg?” spurte Pilatus. ”Vet du ikke at jeg har makt både til å gi deg fri og til å la deg blir spikret fast på et kors?”
11 Jesus svarte: ”Du ville ikke ha noen som helst makt over meg om du ikke hadde fått den av Gud. Derfor har de som overlot meg til deg, gjort seg skyldige i en større synd.”
12 Da forsøkte Pilatus å finne en måte å frigi Jesus på, men folket ropte: ”Dersom du setter han fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg til konge, gjør egentlig opprør mot keiseren.” 13 Da Pilatus hørte det de sa, førte han Jesus ut til dem på nytt og satte seg på dommersete på det stedet som ble kalt Steingården, og som på arameisk heter ”Gabbata”. 14 Klokken var nå rundt tolv§ på dagen, og det var fredag, som kalles forberedelsesdagen før påskehøytiden*. Pilatus sa til jødene: ”Her har dere kongen deres.”
15 Folket skrek: ”Bort med ham. La ham spikres fast på et kors!”
Da spurte Pilatus: ”Skal jeg virkelig henrette kongen deres på et kors?”
Men øversteprestene svarte: ”Vi har ingen annen konge enn keiseren.”
16 Da resignerte Pilatus og overlot Jesus til soldatene for at de skulle føre ham bort og la ham spikres fast på et kors.
Jesus blir spikret fast på et kors
Soldatene tok ham med seg. 17 Jesus ble tvunget til selv å bære korset sitt til det stedet som ble kalt Hodeskallen, som på arameisk heter ”Golgata”.
18 Der spikret de ham og to andre menn fast på hvert sitt kors. Jesus hengte de i midten og de to andre på hver sin side av ham. 19 Pilatus hadde fått skrevet en plakat som ble satt opp på korset. Der sto det: ”Jesus fra Nasaret, jødenes konge”. 20 Teksten var skrevet både på arameisk, latin og gresk. Etter som stedet der Jesus ble henrettet, lå nær byen, var det mange som leste plakaten.
21 Øversteprestene gikk da til Pilatus og forlangte: ”Få endret teksten fra dette med ’Jødenes konge’ til ’Han har sagt: Jeg er jødenes konge.’ ”
22 Men Pilatus svarte: ”Det jeg skrev, det skrev jeg! Ikke noe som helst skal bli endret.”
23 Da soldatene hadde spikret Jesus fast på korset, tok de klærne hans og delte i fire hauger, en for hver av vaktene. Men da de kom til kjortelen, viste det seg at den var vevd i et sammenhengende stykke uten sømmer. 24 Derfor sa de: ”Det er dumt å skjære den i stykker. Vi kaster heller lodd om hvem som skal få den.” Gjennom dette ble det som Gud hadde forutsagt i Skriften, til virkelighet: ”De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om min klesdrakt.” Ja, det var nøyaktig det soldatene gjorde.
25 Nær korset der Jesus hang, sto moren hans. Tanten hans, som var gift med Klopas og het Maria, var også sammen med Maria Magdalena. 26 Da Jesus så moren sin stå der ved siden den disippelen som han elsket,§ sa han til henne: ”Mor, la ham være som sønnen din.” 27 Så sa han til disippelen: ”La henne være som moren din!” Fra den dagen av lot disippelen henne bo hjemme hos seg.
Jesus dør på korset
28 Jesus visste at oppdraget hans nå var sluttført. For at det som Gud hadde forutsagt i Skriften* skulle bli virkelighet, sa han: ”Jeg er tørst.” 29 Noen dyppet da en svamp i en krukke fylt med sur vin som sto der. De festet den på en stilk fra isopplanten og rakte den opp til munnen§ hans. 30 Da Jesus hadde smakt på vinen, sa han: ”Det er fullbrakt.” Så bøyde han hodet og sluttet å puste.
31 Jødene ville ikke at de døde kroppene skulle henge på korset til neste dag som var hviledagen*. Dessuten var det en spesiell merkedag siden det var påske. Derfor ba de Pilatus om å gi befaling til at de skulle knuse skjelettene på dem som var spikret fast på korsene. Da kunne kroppene bli tatt ned. 32 Soldatene kom og knuste skjelettet på de to mennene som hadde blitt spikret opp på sine kors samtidig som Jesus. Først den ene mannen sine bein, så den andre. 33 Men da de kom fram til Jesus, så de at han allerede var død. Derfor knuste de ikke noen ben i kroppen hans. 34 En av soldatene nøyde seg i stedet med å stikke et spyd opp i siden hans. Da rant det blod og vann ut. 35 Det finnes en som kan stå fram som vitne om dette,§ etter som han så det med egne øyne. Han vet at det han sier er sant, og han har fortalt dette for at dere skal tro.
36 Dette skjedde for at det som Gud hadde forutsagt i Skriften, skulle bli virkelighet: ”Ikke et eneste ben i kroppen hans skal bli knust.”* 37 På et annet stedet har Gud sagt: ”De skal se opp til han som de har gjennomstukket”.
Jesus blir begravd
38 Josef fra Arimatea, en som av frykt for de religiøse lederne hadde vært en hemmelig disippel av Jesus, ba Pilatus om å få ta ned kroppen til Jesus. Pilatus lot ham få gjøre det, og Josef gikk da og tok kroppen ned. 39 Nikodemus, den mannen som først hadde kommet til Jesus om natten, var også med. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe som veide omkring 30 kilo. 40 De to mennene svøpte kroppen til Jesus inn i tøy av lin sammen med den aromatisk blandingen. Dette var slik som de brukte å gjøre ved jødiske begravelser. 41 Plassen der Jesus ble spikret fast på korset, lå nær en hage. Der var det en ny grav som aldri hadde vært brukt. 42 Etter som hviledagen snart skulle begynne, og graven lå så nær, la de Jesus i den.
* 19:2 På gresk: rød som purpur. Fargen var et symbol for kongelig makt. 19:7 De viser til Moseloven, eller den jødiske loven, som finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. 19:13 Eller: hebraisk, det vil si hebreerne eller jødenes språk. Men hverdagens språk for Israels folk var arameisk. Se også v.17 og 20. § 19:14 På gresk ”sjette timen”. I Markus sin fortelling om Jesus 15:25 står det at Jesus ble spikret fast på korset ved den ”tredje timen” altså klokken ni på morgenen. Enten er det en skrivefeil i Markus sin fortelling, eller så bruker Johannes seg av romersk tid, noe som skulle bety at klokken var seks på morgenen. * 19:14 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet dem ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27. 19:24 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. 19:24 Se Salmenes bok 22:19. § 19:26 Hvilken disipler Johannes siktet til bli avslørt i 21:20-24. * 19:28 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. 19:28 Se Salmenes bok 22:16 og 69:22. 19:29 I Andre Mosebok 12:22 blir brukt en stilk fra planten isop til å dyppe i blodet fra påskelammet. Det er blitt brukt også i forskjellige seremonier for å bli renset. Jesus er det lammet som renser oss fra synd, kan vi lese i 1:29. § 19:29 Se Salmenes bok 22:16 og 69:22. * 19:31 ”Hviledagen”. I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3. 19:31 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet dem ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27. 19:31 Når benene ble knust, døde den som var blitt spikret fast på korset, etter som kroppstyngden da presset sammen lungene. I følge den jødiske loven skulle de døde begraves samme dagen. § 19:35 Johannes snakket om seg selv. * 19:36 Se Andre Mosebok 12:46, Fjerde Mosebok 9:12 og Salmenes bok 34:21. 19:37 Se Sakarja 12:10. 19:42 I grunnteksten: etter som det var jødenes forberedelsesdag. Det var dagen før hviledagen, som begynner klokken 18.00 på fredagskvelden og slutter klokken 18.00 på lørdagskvelden. Mellom disse klokkeslettene blir det ikke utført noe unødvendig arbeid.