22
Judas ere apeilake tame emken namderasem, eme Jisas erne keresukte.
(Matyu 26:1-5,14-16; Mak 14:1-2,10-11; Jon 11:45-53)
A eisau abe yabel tete nenbetem. A eisau abe yabel eri sig Pasova. Ete yabel Juda tame eme yisken berai bret abetem. Ete yabel God eri ake yaku kerebetem tame etemri apeilake, Moses eri wule wusoubetem tame eme tatame emne akem, eme Jisas erne pen sate nenlawoyim. Nenlawoyim, Jisas eri anepoi tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) etemri wuri ere Judas. Eri akeite sig Iskariot. Gabo etemri apeilake, Satan, ere erne gulelem, ere yin God eri ake yaku kerebetem tame etemri apeilake, God eri ake eisau lakerebetem tame etemken namdem. Ere Jisas erne etemke newote kelu namdem. Namdem, eme metekwasem, eme erne kel newote wom. Womke, Judas ere kir tem, ere yin Jisas erne keresukte kelu sopte yim. Sopte yim, ere abom. Tatame nogwape eme mane late. Etep abom.
Anepoi tame pes epe Pasova ate awos nenem.
(Matyu 26:17-25; Mak 14:12-21; Jon 13:21-30)
Juda tatame etem Pasova a ate yabelke eme yisken berai bret abetem. Abetem, eme sipsip yen pebetem, Pasova a abetem. Etep tebetem, eme etep abobetem. Kiyi God ere nemri yeiwarege emne beke pe, ere emne kobo lam. Etep abobetem, eke eme a abetem. Ete yabel Jisas ere Pitaken Jonken epne won yin etep wom. Kep Pasova a yin nente, nema yin ate. Epe erne etep wom. Nesa mak nente? 10 Ere epne etep wom. Metye. Kep kom sagke yin wurte, kep tame wuri late, ere ok tin ginken semente. Semente, kep eterne semoute. Eter wurte akek kep kir etek wurte. 11 Wurtek, kep ake maime erne etep wote. Tuma wusoube tame ere nene wometye. A ate emi ma? An ari anepoi tameken Pasova a ate. 12 Etep wotek, ere kepne ake puri eisau iye yekwok tetan ake puri kepne peterate, tiyken wolbayeken etek temente. Peterate, kep Pasova a etek nente. 13 Etep womke, epe yin Jisas ere womkap epe etep lam, epe Pasova a etek nenem.
Jisas ere bretken wain okken eri anepoi tame emne newon am.
(Matyu 26:26-30; Mak 14:22-26; 1 Korin 11:23-25)
14 A ate yabel tem, Jisas ere a ate yin simenem. Eri anepoi tame eme eterken kir yin simenem. 15 Simenem, ere emne etep wom. An Pasova a keremken ate aboye. Nema kiyi atek, yuri an mus eisau ek mette nenbe. 16 An kemne wobe. An Pasova a sene beke kip a. Yuri God ere kom panen sitek, gwote awos eri wule somo genik tete, an sene ek ate. 17 Etep womke, Jisas ere ok ware wuri peten God erne pir won emne etep wom. Kem akei kem gwo ok peten ate. 18 An kemne wobe. Wain ok, an nowselke temente, an sene beke a. Yuri an Apei eri panen siten kom etek temente, an sene etek ate nenbe. 19 Etep womke, ere bret peten God erne pir won pekayewon emne newopit peteyan etep wom. Gwo areri om. (An kemne newobe, e keremne kobo late. Kem etep sene tetek, kem ane sene abote. Etep wom. 20 An omom, sene ere ok ware wuri peten etep wom. Gwo wain ok e areri nep. Eme ane pen sate, ari nep yeirte. Yeirte, ere tatame emne peterate, God ere keremken namderasem tuma ere seken tem, ere keremri wule yaper peten sepitte, kem eteri tatame tete.) 21 Metye. Ane yena tete tame ere arenken sin a etep abe. 22 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an God eteri womkap sate nenbe. Ane yena tete tame ere mus eisau mette nenbe. 23 Etep womke, eme etemwou etemwou etep wom. Eike etepkap tete? Eme etep wom.
Anepoi tame eme tuma walekap nayin etep wom. Eike neremri apeilake tame tete?
24 Anepoi tame eme tuma walekap nayin etep wom. Eike neremri apeilake tame tete? 25 Etep womke, Jisas ere emne etep wom. Akeite komri apeilake tame eme tatame emne kom panen sibe, tatame emne eme etep wobe. Nema etemri kulke tetan. Etep wobe. 26 Kem etemkap berai. Keremri tame wuri ere etep wom. Gwopte an apeilake tete. Etep wotek, an erne etep wote. Ne yenkap tete, yuri ne apeilake tete. Ne akeite tatame etemri yaku keretek, ne apeilake ek tete. 27 Eike ere apeilake tame? Kap pere meike siten tame eter, o pere ei kerebe tame eter? Nowselri tatame eme etep wobe. Pere meike siten tame eter ere apeilake tame. Eter ere tame eisau. Aren, an kemne wobe. Akeite tatame emne a yaku kerebe tame eter ere apeilake. An keremken tetan, an yaku kerebe tame.
28 Tatame eme ane seilan ane yaper wos nenbetem, kem arenken som temenem, kem ane beke mesginin yi. 29 Ari Apei ere ane wom, eke an kom panen site. Etepkap an kemne wobe, kerem kem tatame emne kom panen site. 30 An kom panen site yabelke kem arenken sin aken okken ate. Kem apeilake etemri wolbayek sin Israel tatame etemri tame beig ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes keyem (12-pela) etemri tuma meten, emne si late. Etep wom.
Jisas ere Pita erne etep wom. Ne ane magel taite nenbe.
(Matyu 26:31-35; Mak 14:27-31; Jon 13:36-38)
31 Jisas ere etep wom. Saimon, ne mette. Satan ere God erne wometem, ere kemne seilate. Tame eme wit supa peten rermon supa kena rasbe, wus sepitbekap, Satan ere kemne etepkap seilate nenbe. 32 Saimon, an God eterken tuma namdeye, ere nene kobo late, ne ane kenawaike som abote. An erne etep wometye. Satan ere nene seilate, ne wule yaper nentek, sene ne pap yenbo mette, ne neri lakemase emne tuma yenbo wusoute, ne ane kenawaike abote. 33 Pita ere erne awosein etep wom. Aneyen, an nerenken ake yaperke kir yite, an nerenken kir sate. 34 Jisas ere awosein etep wom. Pita, an nene wobe. Gwopte neir kwokwo mak womente, tewo mur ne ari sig berasen etep wote nenbe. An Jisas erne beke la. Etep wote nenbe.
Jisas ere wom. Kem kelken ayerken akiken kir sen yite.
35 Jisas ere emne etep wom. Kiyi an kemne won yim, kem mesupawak ayer beke waker, peleik ayer beke peleik, tewo oub beke wu. Ete yabel kem wos wuri sopem o? Eme awosein etep wom. Berai. Nema wos beke sop. 36 Ere emne etep wom. Gwopte tame ere kel yewobe mesupawak tetan, o akeite ayer tetan, ere peten sete. Tame ere aki berai, ere eri tame oub peten ete tameken natokwo keren ere kel peten aki wuri yin tukte. 37 An kemne wobe. God eri basem tuma etep wobe. Tatame eme etep wote. Ere tame yaper etemri wuri. Etep wobe. God eri tuma ere arene wobe, ete tuma ere sekenwai tete nenbe. Kiyi ane basem tuma sekenwai tete nenbe. 38 Etep womke, anepoi tame eme erne etep wom. Aneyen, ek la. Aki pes gwo. Ere emne etep wom. Yauke. Jisas ere etep wom.
Jisas ere Oliv kowke God eterken tuma namdebetem.
(Matyu 26:36-46; Mak 14:32-42)
39 Jisas ere kom mesginin yim, ere kwokwos kwokwos nenbetemkap ere etep sene nenem, ere Oliv kowke yawom. Yawom, eri anepoi tame eme eterken kir yim. 40 Yin eme ete emi petem, ere emne etep wom. Kem God erken tuma namden erne etep womette. Satan ere kemne seilate wurken. 41 Etep wom, ere emne mesginin epkera yim, ere gulwar tewok pan God erken tuma namdem. 42 Ere etep wom. Apei, an abobe, ane yaper tete wos ete wos ane mane tete, an mus eisau mane mette. E nereri wos. Ari abobekap ne mane nente. Neri abobekap ne etepwou nente. 43 Etep womke, God eri komri tame wuri ere God eteri kom mesginin yan erne mure newom. 44 Ere pap yaperwai metbetem, ere God erne som wometbetem, kermus nepkap yan selke yeirbetem.
45 Ere sene wayen yin lam, eri anepoi tame eme pap yaper metem, eme tuknamenem. 46 Tuknamenem, ere emne teren etep wometem. Kem beke tuknaten? Kem wayen sin God erken tuma namdete, erne wometbetete. Satan ere kemne seilate wurken. Etep wom.
Judas ere Jisas erne peiktame etemri letke rasem.
(Matyu 26:47-56; Mak 14:43-50; Jon 18:3-11)
47 Jisas ere som wobetemke, nogwape tame eme etek yam. Yam, Jisas eri ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) anepoi tame etemri wuri, Judas, ere taresin yan Jisas erne bwoite yam. 48 Bwoite yam, Jisas ere erne etep wom. Judas, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, ne ane peiktame etemne peterate, eke ne an bwoite yawo. Jisas ere etep wom. 49 Anepoi tame eme eterken temenem, eme lam, eme erne keresukte nenbetem, eme erne etep wometem. Aneyen, ne mapeke abobe? Nema emne pete o? 50 Etep womke, emri tame wuri ere God eteri ake yaku kerebetem tame etemri apeilake eri yaku kerebetem tame wuri eri pi seit yekwoken wan gapakuk baukwunen yeirsiyam. 51 Etep lam, Jisas ere etep wom. Yau. Ne mesgin. Etep won ere ete tame eri wan baukwunem emi let kerem, eri wan noub sene tem.
52 Erne keresukte yam tame eme God eteri ake yaku kerebetem tame etemri apeilakeken God eri ake eisauri ei nai tame emne lakerebetem tame etemri apeilake etemne Jisas ere etep wom. Kem ane keresukte yawo, kem peiktame ei taresibe tamekap erne keresukte yawo. Kem ei nai wos setirten. An etepkap tame berai. 53 Yabel nogwape an keremken God eteri ake eisauke temenem, kem ane etek beke keresuk. Gwopte yabel e keremri yabel, eike kem wule yaper nente. Jisas ere etep wom.
Pita ere wom. An Jisas erne beke met.
(Matyu 26:57-58,69-75; Mak 14:53-54,66-72; Jon 18:12-18,25-27)
54 Ere etep womke, eme erne keresukun erne God eteri akeri apeilake eri akek panen wurim. Wurim, Pita ere yuri tipti wun semowun yim. 55 Yim, eme ker wuri ake makle borborke lisin simenem, Pita ere kir wus negel yam, eke ere etek yin etemken ker simenem. 56 Simenem, yaku kerebe ta wuri te erne lam, te erne sene noub lan etep wom. Ete tame ere Jisas eterken sewurbetem tame. 57 Etep womke, Pita ere etep wom. An berai. An erne beke la. 58 Etep wom, yuri sene tame wuri ere erne yan lan etep wom. Neren kir, ne etemri tame tep wuri. Pita ere etep wom. An berai. 59 Kerake tem, tame wuri ere me gwungwunen etep wom. Ete tame ere Galili tame. Ere Jisas eteri anepoi tame etemri wuri. 60 Pita ere wom. Berai. Neri wobe tame an erne beke la. Etep wobetemke, agetage kwokwo ek wom. 61 Wom, Jisas ere Pita erne petkwo lamke, Pita ere Jisas eri kiyi wom tuma sene abopitim. Kiyi ere erne etep wom. Gwopte neir kwokwo mak womentek, tewo mur ne ari sig neisen etep wote. An Jisas erne beke la. 62 Etep abom, ere sebera yan ere kom genik wurin kenake keram.
Eme Jisas erne workwoyeken resen erne paku pebetem.
(Matyu 26:67-68; Mak 14:65)
63 Jisas erne lakerebetem tame eme erne workwoyeken resen erne paku pebetem. 64 Pebetem, eme eri le matek subun eme erne etep wometem. Ne nemne wusoute. Eike nene pebe? 65 Etep tebetem, eme erne yapersaper tuma kir wobetem.
Eme Jisas erne kaunsil tame etemri bitimik tuma namdem.
(Matyu 26:59-66; Mak 14:55-64; Jon 18:19-24)
66 Ei beram, Juda tatame etemri kaunsil tame etemri apeilakeken God eri akeri apeilakeken Moses eri wule wusoubetem tameken eme wurisubuk sim. Sim, akeite tame eme Jisas erne etek panen yam. 67 Kaunsil tame eme erne etep wom. Ne nemne wusoute. Ne Krais, ne tatame emne sene pette yam tame o berai? Ere awosein etep wom. An kemne wusoute, kem ane kenawaike beke kip abo. 68 An kemne tuma wuri womette, kem ane tuma awosein beke kip wo. 69 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. An gwote nowsel mesginte, sene an muremame Keryen God eteri let pi seitken yekwok site nenbe. Etepkap, nesa Apei erken nesa kom etep panen site. 70 Etep womke, eme etep wometem. Ne God Eteri Yen o? Ere awosein etep wom. Kem sekenke wobe. 71 Ere etep womke, eme eteri wom tuma eme etep wom. Nema metye, ere maime kena woye, nema sene akeite tame etemri tuma beke kip met. Eme etep wom.